Tvitre - kvitre- og sosiale medier..

I løpet av de siste to årene og særlig det siste halve året har sosiale medier tatt et nytt grep i mitt liv.
Med Facebook, blogg og twitter har jeg nå alle muligheter til å uttrykke meg. Jeg kan dele en link, jeg kan yttre meg politisk, jeg kan dele noe faglig interessant, eller jeg kan ty til barnsligheter ved å legge ut en gåte.
Spørsmålet er om dette er bra for meg? Jeg har ikke helt landet på en konklusjon, men jeg skjønner at grepet har festet seg, for det er ikke bare at jeg vil uttrykke meg - ferdig! Nei, når man har yttret seg, venter man i spenning på respons, mener noen det samme som meg, likte de linken, ser de viktigheten av ditt eller datt... og noen ganger lar responsen vente på seg, og i mellomtiden har vi sjekket facebook, Twitter, mailen og bloggen en rekke ganger..
Felles for alle disse kanalene er jo at de preges av et visst tempo, og en viss uformellhet. Det er på den ene siden noe veldig fint, og på den andre siden veldig skummelt. De aller fleste av oss trenger gjerne litt tid til å reflektere over et utspill, resonnere seg frem til en mening, men iveren til å henge med, yttre seg, være synlig i debatten, ordskiftet eller hva man skal kalle det er så stor at dvelingen og tenkingen blir lagt til side. Vi tar sjangsen og meddeler oss, om alt og ingenting. Men jeg liker det, jeg liker å stole på at noe av det vi deler med oss ikke er drøvtygt, det kommer spontant, og rett ut, av og til går det bra,man lykkes med en uttalelse, av og til blir man platt og plump.
Javel - men vi tåler det. Enn så lenge...