Tvitre - kvitre- og sosiale medier..

I løpet av de siste to årene og særlig det siste halve året har sosiale medier tatt et nytt grep i mitt liv.
Med Facebook, blogg og twitter har jeg nå alle muligheter til å uttrykke meg. Jeg kan dele en link, jeg kan yttre meg politisk, jeg kan dele noe faglig interessant, eller jeg kan ty til barnsligheter ved å legge ut en gåte.
Spørsmålet er om dette er bra for meg? Jeg har ikke helt landet på en konklusjon, men jeg skjønner at grepet har festet seg, for det er ikke bare at jeg vil uttrykke meg - ferdig! Nei, når man har yttret seg, venter man i spenning på respons, mener noen det samme som meg, likte de linken, ser de viktigheten av ditt eller datt... og noen ganger lar responsen vente på seg, og i mellomtiden har vi sjekket facebook, Twitter, mailen og bloggen en rekke ganger..
Felles for alle disse kanalene er jo at de preges av et visst tempo, og en viss uformellhet. Det er på den ene siden noe veldig fint, og på den andre siden veldig skummelt. De aller fleste av oss trenger gjerne litt tid til å reflektere over et utspill, resonnere seg frem til en mening, men iveren til å henge med, yttre seg, være synlig i debatten, ordskiftet eller hva man skal kalle det er så stor at dvelingen og tenkingen blir lagt til side. Vi tar sjangsen og meddeler oss, om alt og ingenting. Men jeg liker det, jeg liker å stole på at noe av det vi deler med oss ikke er drøvtygt, det kommer spontant, og rett ut, av og til går det bra,man lykkes med en uttalelse, av og til blir man platt og plump.
Javel - men vi tåler det. Enn så lenge...

Litteraturhuset i Skien ved en korsvei - ikke pga Påsken!

Onsdag 13.april var rapporten om Litteraturhuset i Skien (LiS), ferdig. Forprosjektfasen var over. Alle våre møter, samtaler, grublerier og regnestykker skulle sammenfattes i en rapport, med en klar konklusjon.
Den foreligger altså nå, og vil være det dokumentet som evt selger prosjektet videre. Som tidligere nevnt har LiS funnet sin form, med to aktører på samme adresse, nemlig Mersmak og Mosaikk, og som vi tror vil gi LiS en unik profil i norsk sammenheng.

Men uansett hvor mange gode tanker denne rapporten har, uansett hvor mye synergieffekt prosjektet gir byen, hvor mye byutvikling og kulturskaping LiS vil gi, ingenting er mulig uten økonomi. Vi har skaffet noe, og vi vil skaffe mer, men noen må se det ansvaret det er å skape noe nytt i byen, noe byen sårt trenger, for menneskene som bor der, og for de som bor andre steder, LiS trenger støtte!
Vi håper Skien kommune, Telemark fylkeskommune, sponsorer og andre er med når LiS-lokomotivet kjører inn på stasjonen for å fylle opp drivstoff... da kan ferden gå videre..en god stund ihvertfall, viss ikke kan det bli stille ...

Politikk - politakk -snikksnakk!

Rogaland arbeiderparti sitt fylkeslag kom igår med et utrolig dårlig forslag. Det handlet om å gjøre endringer på tippenøkkelen, dvs endringer på fordelingen av tippemidlene. De ønsket at idretten skulle få mer av kaka, og kultur mindre. Dersom kultur hadde størsteparten av kaka - var jo ikke forslaget så urimelig, men når kulturlivet i utgangspunktet får minst, blir det helt feil.
Argumentet til Rogaland er at kulturen har fått et løft, og at nå er det idretten sin tur til å få et løft! Det er greit nok, men hvorfor ta fra noen som har lite fra før?
Kulturministeren sier at hun kanskje kan gå god for forslaget, men da må kulturlivet bli tilført friske midler. Og det er da jeg lurer, er det ikke like greit å komme med et forlag om å gi idretten friske midler? Da hadde AP - (Rogaland m.fl) sluppet å fremstå som et kulturfiendtlig parti!!

Ikke alle bøker fønker..

I lesesirkelen som jeg er med i har vi nå en bok som heter Innsirkling av Tiller, av en ung nynorskskrivende forfatter. Bøkene har fått god kritikk, og akkurat denne boka er nå aktuell som teater.
Men av en eller annen grunn får jeg ikke til denne boka. Jeg har begynt flere ganger, og hver gang stopper det opp, jeg kommer ikke videre. Viljen er der, vi har den jo som bok i lesesirkelen, men det fønker bare ikke. Jeg får ikke fot for boka.... det er ingenting som appellerer liksom. Ikke ideen - plotet, om en som har mistet hukommelsen og søker i avisa etter gamle venner. Ikke syntes jeg karakterene er spesielt interessante foreløpig, og heller ikke stedet handlingen finner sted. Det er kanskje da man bare skal legge boka bort, være ærlig å si, sorry, dette var ikke noe for meg, men så syntes jeg det er litt leit også. Nesten litt respektløst overfor forfatteren... Dessuten kan det hende det bare er startproblemer, noe jeg må komme over, for så at det da skal åpenbare seg noe fint, vakkert, spennende eller trist.. Ikke vet jeg.

Saken er at jeg samtidig leser Stalins kyr, og vil gjerne bli ferdig med den også, og fordagen fikk jeg låne Helga Flatland sin bok ' Dra viss du må, bli viss du kan'- og det er egentlig den jeg har lyst til å kaste meg over, og det er jo litt rart, leste bare noen få linjer, og jeg var 'på' med det samme, jeg ville ha mer av Flatlands fiksjonelle verden..
Og mens jeg nå skriver frustrasjonen ut her på bloggen - om at ikke alle bøker fønker like bra, så tenker jeg samtidig at jeg skal gå og legge meg - for å lese - men Innsirkling tror jeg ikke det blir....
Hm...

Service meg her og service meg der..

Puppeklem - vet du hva det er? Det er en mammografiundersøkelse!
Nærmere bestemt; det er når puppene legges langflate mellom to kalde plastikk-skive-lignende-ting og skvises!!!
-Det er ikke spesielt godt sa jeg til damen, som tok tak i mine bryst som om det var to bolledeiger hun klæsjet på benken. -Nei godt er det ikke sa hun, men vær glad det går så raskt du, sa hun lettere oppgitt over sutringen min. Takk for det tenkte jeg der jeg hang fast med mine to 'fordeler' i et digert maskinelt uhyre, ute av stand til å rikke meg av flekken.
Etter undersøkelsen kler man på seg og venter på legen som kommer og gir beskjed;
-Riis du kan gå! Alt er fint! Takk for det sier jeg, ydmyk og glad.
Jeg foretrekker andre puppeklemmer, men jeg skal takle disse også - det er jo tross alt en service!