Litteraturhus, en bibliotekfiende?

I Morgenbladet kunne vi lese at det jobbes med Litteraturhus i de størte byene i Norge: Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Kristiansand og Skien. Som en av initiativtagerne til Litteraturhuset i Skien føler jeg stolthet over å ha fått Skien på Litteraturhuskartet. Uten en stor sponsor eller byggherre i ryggen, uten å være lønnet.
Prosjektet i byen vår har møtt svært mye positivitet, og stor oppslutning. Vi får mailer og sms'er, klapp på skulderen av folk vi knapt kjenner, samt stor støtte av vår facebookgruppe og en voksende betalende medlemsgruppe. Det gir mye ekstra energi.

Riktignok har vi den senere tid lest om ulike synspunkter på Litteraturhus, uenighet om profil, innhold, kafepriser og ikke minst nødvendigheten av et litteraturhus (Klassekampen). Det viser seg at motstanden kommer fra de man kanskje kunne anse som en fetter eller bror av litteraturhuset, nemlig bibliotekene. For Skien sitt vedkommende er det overraskende at det nettopp er biblioteket i vår egen by som ikke støtter oss. Særlig fordi de ikke selv har den arenaen som skal til for å drive en utstrakt folkelig formidling.
At bibliotek som bygges nye idag, med auditorier, seminarrom, filmrom, kafe og bistro, scener og foajeer, ikke trenger Litteraturhus i samme grad, kan jeg til en viss grad forstå. Ikke fordi de vil stå iveien for hverandre, nei, snarere fordi det sannsynligvis ikke vil være penger i en kommune til to store satsinger på en gang. Viss man derimot mot all formodning skulle satse virkelig friskt og freidig på kultur i en by, og både utbedre/utbygge nytt bibliotek og litteraturhus, ja så tror jeg jammen santen at det ville kunne gi postiv effekt. Kultur genererer kultur. Kanskje ville det bli flere besøkende på biblioteket, flere engasjerte mennesker i byen, kanskje bedre score på Pisaundersøkelsene, kanskje mindre sykemeldinger?? Bare fordi et Litteraturhus og bibliotek sammen finner veien til nye formidlingsmåter og nye målgrupper.
Folk tørster etter mening, kunnskap, innsikt og opplevelser i vår tid. Når folk har sett seg ut en kulturaktivitet de vil ha med seg, vil de gjerne ha en totaltopplevelse, de vil ha en matbit, de vil ha et glass vin, de vil kanskje gjøre et ærend når de er i byen, de vil møte venner og alt sammen avsluttes med en type opplevelse som stimulerer både sinn og sjel, en estetisk opplevelse.
Folk som går i litteraturhus trenger ikke være etablerte lesere, men kan bli det, og motsatt, en etablert leser kan bli overrasket over debatter og forfattermøter med andre vinklinger og perspektiver i et litteraturhus.
For mange kan veien til biblioteket gå nettopp via litteraturhuset, og for andre går veien fra biblioteket og til litteraturhuset.
Ja takk til bibliotek, og ja takk til litteraturhus - sammen er vi er gode for byens innbyggere!