fredag 4. mars 2011

Johan Gabriel Borkman - Teater Ibsen

Igår var jeg så heldig å overvære Teater Ibsen sin nye forestilling i sitt nye teaterhus, Provisoriet på Klosterøya. Den første iscenesettelsen av Anders T. Andersen som kunstnerisk leder ved teatret.
Det har vært mye forhåndsomtale av forestillingen, det skyter fart i forventningene naturligvis.
Men desto større er gleden når forventningene innfris. Det er hyggelig å oppleve nyskapende teater, og det til og med av et Ibsenstykke. Anders T. Andersen har til fulle vist at han behersker scenekunstens trylleformular, det som gjør at en forestilling når utover scenekanten og inn til oss. Han vet noe om hvordan en gammel tekst kan få ny språkdrakt uten at det blir vondt å høre på. Det kan ofte skje i språklige fornyelser, men det skjedde ikke her. Et par ganger lurte jeg, er dette Ibsens tekst? Det var det, men lagt til noen banneord og lydord her og der. Andersen vet hvordan han skal utnytte scenerommet, i flott samarbeid med scenografen, for den romlige løsningen var utrolig enkel og effektiv. Andersen har også stor kunnskap om de sceniske virkemidlene.
Flere av virkemidlene vil jeg si er verfremdungseffekter, først og fremst bruken av prosjektor, billedbruk og lydbruk, men det er også distansering i spillestilen, feks at noen bevegelser blir utført parallellt av skuespillerne, en type ytre absurd handling som å rope fuck you, hoppe med rare trinn, gestuser som virker absurde men morsomme osv..
Det er hard og rå realisme i all hovedsak, men den brytes av billedbruk, og koreograferte bevegelser osv.
Skuespillerne - bleke men fattet, de viser bitterhet og sårhet, sjalusi og sterke følelser så kraftig at sønnen Erhardt ikke orker noen av familiemedlemmene, han blir kvalt, han må vekk.. Og ender altså sine dager på veggen, i et slags belte, i ett hvitt tøy...et symbol å galskap, død eller fordervelse?
For egen regning ble jeg så fascinert av de grepene som ble gjort kunstnerisk, at jeg noen ganger ble litt forstyrret i totalopplevelsen.
Alt i alt en veldig god forestilling, verdt å få med seg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar