Lukten av Fructus cynosbati ...mmm...

Lukten av Rosa canina eller lukten av nyperoser som vi sier til hverdags.
På min sykkeltur til Porsgrunn forleden dag kom jeg plutselig inn i et varmt og fuktig luftrom som var stinn av en tung søtlig lukt som jeg umiddelbart dro kjensel på, nyperoselukt! Denne sanselige opplevelsen fikk meg til å tenke på et godt barndomsminne.
Så fort det kom roser på naboens hekk hadde jeg hendene fulle med å knipe av blomstene, kronblad for kronblad. Jeg fylte tomflasker med vann for så å stappe alle de rosene jeg kunne, oppi flaskene. Dette skulle så lagres over tid, på diverse verandatrammer, vindusposter og andre solvarme plasser. Produktet skulle ende opp i den lekreste odør, og den såkalte parfymen skulle således fylles over i mindre små parfymeflakonger, og det var ikke det enkleste å få tak i, uten å gjøre seg skyldig i en mindre forbrytelse, nemelig å helle ut det som allerede var på flakongen!
Hele hemmeligheten var å ikke la rosevannet stå for lenge på flasker!! Isåfall ble det en helt annen lukt enn parfyme...

At naboen som eide hekken ikke var så begeistret for denne aktiviteten som attpåtil var en årlig foreteelse, er en annen historie.
Forøvrig kan jeg legge til at vi allerede den gang så på Nyperosa som en nyttevekst. Etter at rosene var kraftig utnyttet, var det selve nypene som stod for tur. Ved å gnage det søtlige skallet av på et betydelig antall nyper, hadde du nesten en lunsj innabords. Og nypeskrotten ble ikke kastet enda. Nå var det om å gjøre å samle frøene som lå på innsiden av nypa over i en liten fyrstikkeske - dette var et fryktet kløpulver på denne tida - fienden kunne nærme seg når tid som helst.
Livet er ikke bare en lek..