Press er av og til bra - men ikke all slags press, og kanskje aller minst det presset jeg legger på meg selv, om å lese alle de bøkene jeg har gått til innkjøp av, fordi jeg kunne ikke la være simpelthen. Kanskje er det akkurat i den boka det står noe skjellsettende bra, noe helt fantastisk, noe om livsanskuelser, om pinglete karakterer eller omfattende tragedier. Å lese er som å jakte på noe uoppdaget, men som likevel kan virke kjent, vi vet det finnes der ute, i bøkenes verden.
Men nå hoper det seg opp hos meg, jeg legger noen nye bøker diskret inn der, og en liten haug der og en pitteliten stabel der.
For å få orden på det hele lager jeg meg noen leselister, eller rekkefølger på det jeg skal lese, men det går ofte ikke som planlagt, av ulike grunner presser en og annen seg frem i køen. Nå har jeg begynt en type dobbel og trippellesing, og oppdager at en bok faller fra å være 1.pri i beste lesetid (dvs den tiden på døgnet man er mest våken for lesing)til å bli 3.pri som vil si sengelektyre, korte små trøtte sider hver kveld. Atter en tredje bok kan ta 2.pri ved å smette seg inn imellom alle slags gjøre målpå høylys dag, den kunne strengt tatt ha ventet, men nysgjerrigheten min løfter den frem.
Det er et press, ikke at jeg ikke vil lese, men presset ligger i denne jakten etter det spesielle, det subtile, det som løfter og bryter noe på innsiden.. Det er faktisk litt forstyrrende, jeg kunne godt ha lyst til å bare slappe av .. å bare nyte lesegleden.. Men kanskje er det gamle Ibsen som står for denne forstyrrelsen, denne evige jakten.. jeg vil ei lese for å sluke ei heller bruke, jeg vil lese for å nyte...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar